DáƒÂ¸dvinkel

Langs landet pᥠá¸de kanter
grá¸nn gran og svarte jorder
dieselbiler i korte sveip av frontlys
over linsene i kikkerten
og slik tror jeg de sᥠmeg
la ut pᥠholka i má¸rket
kalde fingre, det kjá¸lige rattet
lukta av tobakk og lá¦r
tá¥ka lᥠsom lim rundt meg og
i dá¸dvinkel mista jeg deg
veien ble smalere og hissig
kasta grusen frekt mot grillen
og má¥nen sank i skogen
som et já¦vla dá¥rlig tegn
tá¥ka lᥠsom lim rundt meg og
i dá¸dvinkel mista jeg deg

jeg veit, du veit
vri hodet rundt i full treseksti
alle blunker vekk á¸yeblikk
i retninger de skulle sett i
jeg veit og du veit
at kjá¦rligheten er for spinkel
isen tynn over innsjá¸en
da jeg mista deg i dá¸dvinkel

det finnes ingen unnskyldning
livet har enkle regler
men jeg veit og du veit
at det er lett ᥠglemme alt vi lá¦rte oss da vi var smá¥

jeg veit, du veit
vri hodet rundt i full treseksti
alle blunker vekk á¸yeblikk
i retninger de skulle sett i
jeg veit og du veit
at kjá¦rligheten er for spinkel
isen tynn over innsjá¸en
da jeg mista deg i dá¸dvinkel